mandag 21. februar 2011

Åi, snart halva!

Nå har vi nettop begynt på den sjuende uken her i Freiburg.. Hvor har tiden blitt av? Men jeg vil jo si at vi har utnyttet tiden godt, og man kan ikke regne med at noe utenom det vanlige skal skje hver dag.

På jobben går det fortsatt supert - Forrige torsdag var Stefy syk, og jeg måtte dermed ta ansvar for ukens "Stammtisch" alene. Dette er jo ingen direkte vanskelig oppgave, men man har jo litt ansvar for at alle skal ha det bra og blir kjent med hverandre.


Her har vi gjengen på "Stammtisch" -
Jordan, Nicoletta, Espen jeg og Petter.
Vi var tilsammen 13 personer denne kvelden, noe som ikke er så ofte.

 
På jobben er jeg og Stefy godt i gang med og planlegge fredag 4.mars. Dette er fredag før "Rosenmontag" og vi skal dermed feire det ved å ha en liten kostymefest.
Denne ukens samling for elever og lærere er denne gang bowling. Folk sier det er bare vi norske som er så veldig gira på det, så det skal bli spennende og se hvem som dukker opp. Vi skal nok få dem med!

Når det gjelder helga, begynnte den veldig rolig. Jordan hadde spurt oss om vi ville være med til Strasbourg i Frankrike på lørdag, noe vi selvfølgelig takket ja til. Dermed ble det ingen sen kveld på oss norske.

07:30 lørdags morgen sto jeg opp og gjorde meg klar før dagens utflukt.
Jeg møtte Linda (den ene italieneren) på trikken. I det vi møttes ringte mobilen hennes. Det var den andre italieneren som ringte fordi hun hadde forsovet seg. Veldig synd, men det er sånn som skjer.

Dermed ble vi "bare" seks stk.
Turen var veldig vellykket, men været kunne nok vært litt bedre. Vi fikk derimot sett det vi hadde tenkt å se, og da er vi fornøyde. Vi var oppe i Strasbourg Münsteren (katedralen) og fikk se den skjønneste utsikt!
På veg ned hørte vi en vakker kvinnelig? stemme.. Jeg er ikke av den formening at opera er noe man burde høre på daglig, men akkurat den stemmen der klistret seg godt inntil hjertet. Det ble ikke noe mindre fascinerende når vi fikk se hvem som virkelig sang. Nede på området utenfor katedralen og spilte gitar og sang. Jeg skjønner det ennå ikke hvordan sånne ting går ann.. Kanskje jeg ikke har hørt nok musikk av det slaget i mitt liv, men at en skallet mann i 40-årene skal kunne synge som en 20 år gammel kvinne i falset, er og blir utrolig for meg.



Luc Arbogast


Etterpå gikk vi til en liten trivelig kafè som solgte crepes. Dette var noe vi norske aldri hadde prøvd før, så en gang måtte være den første. Det smakte vel helt greit. Jeg var jo feig og tok en med kun ost og skinke, så smaken kunne vel kanskje ikke blitt noe stort bedre. Det er likevel absolutt til å rekommandere.

Her er gjengen på tur-
Linda, Jordan, Anders, Espen, Tonje og Abel


Om kvelden ble jeg med Anders og Espen til Emmendingen der jeg og Anders diska opp med Pasta Bolognese. Deretter reiste vi en tur til Freiburg, men etter den lange dagen vi hadde hatt, reiste jeg hjem nesten med en gang. På søndag reiste Henrik og Anders nesten helt til Stuttgart for å se et slott. Jeg vill bruke dagen på å hvile ut. Jeg gikk på kafè sammen med Marius og Espen og ventet på at gutta skulle kommer hjem. Om kvelden spilte vi litt billiard, før jeg sant senga veldig tidlig.

Tror ikke det blir noen stor utflukt neste helg. Vi vil heller ta det litt med ro. Kanskje prøve å finne en go kart-bane i nærheten sånn at de får se hjem som er best på det området;)

Bis später!:) - ToNjE


2 kommentarer:

  1. Du klarer deg bra, Tonje:-) Ser ut til at du takler utfordringene på strak arm. Ikke så enkelt å ha ansvar for grupper med ungdommer fra hele verden, men du klarer det, du!
    Jeg hørte på den skallete mannen med falsettstemmen. Veldig spesilet og rart, men kjempefint også. Skjønner godt du ble overraska da du så hvem som sang.

    SvarSlett
  2. Klart det! ;)

    Ja det var veldig spesielt. Tror han er veldig kjent, men man vet aldri i hvilken by han dukker opp neste gang. Det er sjeldent store konserter. Han sitter oftest framfor samlepunkter som denne katedralen.

    I kveld skal vi bestille bowlingbaner:)

    SvarSlett