Da var kvelden kommet. Vi er nå ved enden av en av mitt livs mest fantastiske opplevelser. Dette har vært tre måneder av mitt liv som jeg aldri vil glemme! Gjennom disse tre månedene har jeg utviklet språket, men også personlige egenskaper som selvstendighet og initiativ-taking. Jeg har i blitt kjent med mennesker fra alle verdensdeler, mine medfarere fra Norge, og ikke minst meg selv. Og jeg kjenner meg nå nok til å kunne si med en gang: Dette vil jeg gjøre mer! Jeg er klar over at jeg aldri vil kunne få den samme sjansen igjen, men når det gjelder å lære seg et språk, integrere seg i et samfunn langt fra sitt eget, og i tillegg vite at man kan utnytte dette i sin utdanning, så vet jeg jo at jeg er på riktig vei.
De siste dagene har jeg som vanlig vært på jobb, men det har dessverre ikke blitt nok tid til skole. På onsdag reiste jeg og Stefy til Staufen sammen med 5 av de russiske studentene. Vi hadde bare 2 timer på oss, men vi fikk da sett en del av byen likevel. Vi var denne gangen innom på museumet, der vi blant annet kunne se bilder av hvordan Staufen så ut før og hvordan byen ble påvirket av krigen. Denne typen historie synes jeg alltid er interessant å lese om, og det så ut til at de andre også fattet interesse. Vi var også innom en kafè, slik at jentene kunne få smake på den kjente "Schwazwälder Kirchtorte" (bløtkake med alkohol).
Vi endte vår lille utflukt med å gå oppover mot de kjente ruinenene i Staufen. Vi rakk dessverre ikke å gå hele veien opp, da vi måtte rekke toget vårt.
På ettermiddagen gjorde jeg og Stefy oss ferdige med filmen fra skolen. Her finner du linken på Youtube.
http://www.youtube.com/watch?v=RVxvYF6wxYY
I dag reiste jeg sammen med klassen min til Hinterzarten. Fra der gikk vi over til Titisee. Tanken var egentlig å lage en piknik, men været var i dag dessverre litt for kaldt til at det gikk ann. Dermed tok vi bare en kaffe på en av de mange kafèene på Titisee. Om ettermiddagen fikk jeg beskjed om at jeg kunne gå hjem tidlig fra jobb, men selvfølgelig at jeg måtte vente på Inga, sjefen for iOR, for å si adjø. Jeg fikk også en gave fra hele administrasjonen. Den inneholdt et mini-gjøkur og et par andre souvernirer som jeg skal verdsette stort, også når jeg kommer hjem til Norge.
I dag hadde jeg også min aller siste Stammtisch. Planen var egentlig ikke å gå i det hele tatt, siden jeg hadde for mye å gjøre hjemme. Likevel ble jeg med en liten tur, for å ta et ordentlig farvel med Stefy og de andre elevene ved skolen.
Nå er alt pakket og klart. Har planlagt å møte de andre i byen i morgen tidlig før vi tar toget til Frankfurt. Toget drar om 11.57, og vi har da litt over 2 timer i Frankfurt før flyet reiser. Håper og regner med at det er nok. Sjansen er nok stor for at i hvertfall jeg må betale litt overvekt, men tror heller ikke det kommer til å bli et problem.
Nå er det på tide på finne sengen. Sove søtt min siste natt i Freiburg- for denne gang..
Tschüss Freiburg! Ich vermisse dich schon..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar